være
verb
|
- Som hjelpeverb, i enkelte verbsammensetninger for å danne perfektum. I moderne norsk brukes verbet å #{ha|ha}# for så å si alle verb i perfektum, selv om være historisk har blitt brukt for noen verb.
|
ser,
estar,
hay
|
- befinne seg et sted
- Å hende, finne sted, skje
- Tilegner noen en identitet, som rolle eller person
- Som har visse egenskaper, beskrevet ved adjektiv eller som kobling til substantiv som gir ordet de samme egenskapene som substantivet
|
estar,
ser
|
- eksistere
- Angir at noe er det samme som noe
- Brukt til å angi tid
|
ser,
estar
|
|
|
estar,
hacer
|
- (innen matematikk) angir at noe er lik noe; det på hver side av en ligning er det samme
|
ser,
ser igual a,
vara lika med
|
- Brukt til å angi alder og høyde
|
tener,
estar
|