være
verb
|
- eksistere
- befinne seg et sted
- Å hende, finne sted, skje
- Angir at noe er det samme som noe
- (innen matematikk) angir at noe er lik noe; det på hver side av en ligning er det samme
- Tilegner noen en identitet, som rolle eller person
- Som har visse egenskaper, beskrevet ved adjektiv eller som kobling til substantiv som gir ordet de samme egenskapene som substantivet
- Brukt til å angi tid
- Brukt om været og lufta
- Som hjelpeverb, i enkelte verbsammensetninger for å danne perfektum. I moderne norsk brukes verbet å #{ha|ha}# for så å si alle verb i perfektum, selv om være historisk har blitt brukt for noen verb.
|
ada
|
- Brukt til å angi alder og høyde
|
adalah
|