🇳🇴 no nl 🇳🇱

eid noun

  • Opprinnelig en betegnelse for et sted hvor en båtreise må avbrytes, slik at ferdselen må gå over land, f.eks. en landtange mellom fjord og innsjø, eller en foss. Olaf Kortner, Preben Munthe, Egil Tveterås (1979). Store Norske Leksikon, bind 5. Oslo, Norge
 istmus

eid noun {m}

  • høgtideleg #{løfte|løfte}#
 eed
  • #{bannord|bannord}#
 vloek
Wiktionary Links