🇬🇧 en ru 🇷🇺

entail verb

  /ənˈteɪl/ , /ɛnˈteɪl/ , /ɪnˈteɪl/
  • (transitive) To imply, require, or invoke.
влечь, тре́бовать

entailment noun

  /ɛnˈteɪl.mənt/
  • The act of entailing, the state of being entailed, or something that is entailed.
импликация

entailed

повлёкший
Wiktionary Links